SMS-oppgave

Jeg er visst ikke så ulik elevene mine; Jeg utsetter oppgaver til siste frist. Nå har jeg imidlertid spart opp meldinger, så innboksen på mobilen min har vært stappfull i lang tid.


Jeg ønsker å se litt nærmere på forskjeller på menn og kvinner når det gjelder tekstproduksjon på SMS. Jeg har plukket ut en melding fra en mannlig skriver og en melding fra en kvinnelig skriver, og skal se litt på innhold og form (jeg har fått tillatelse av avsenderne til å publisere tekstmeldingene). Bakgrunnshistoriene for meldingene er like. Jeg (Ego) har hatt uavhengige samtaler på SMS med både mannlig skriver (MS) og kvinnelig skriver (KS). Ego har sendt et bekreftende svar på et spørsmål, og har selv sendt et spørsmål tilbake til MS og KS.


KS: ”Alt i orden, du, bare lurt på om den hadd forsvunnet ut i det store intet. :) Selbu i jula ja. Glede mæ ekstremt te ferie æ og, har vært hardkjør de siste 3mnd. Så æ ska kom og hold dæ med selskap i kjellerstua æ! :) Håpe du får ned pulsen snart… Parallell tilværelse e en sabla god idé. Æ hadd stemt på det. :) Ka ønske du dæ te jul?”


MS: ”Ok”



KS begrunner hvorfor hun har stilt spørsmålet sitt. KS bruker trønderdialekt når hun skriver, men hun er likevel moderat i språkføringen. Verbene er apokoperte (”lurt”, ”ska”, ”hold”, ”kom”) og de personlige pronomen er som oftest skrevet på dialekt (”æ”, ”dæ”, ”mæ”). Det finnes likevel innslag av bokmål i personlige pronomen (”de”). KS blander også inn hele uttrykk skrevet på bokmål; ”(…) forsvunnet ut i det store intet”. Selv om KS ikke har en gjennomført dialektbruk, kan dette sees på som et brudd med stilen i resten av meldingen. Etter mitt syn bruker KS bokmål i dette uttrykket for å signalisere humor/ironisk distanse til mer eller mindre stivnede uttrykk.

Det finnes flere eksempler på subjektløse setninger i tekstmeldingen. Slik jeg ser det, er bruk av subjekt i tekstmeldinger strengt tatt ikke nødvendig. Premisset med tekstmeldinger er at avsenderen er kjent (enten lagret i adresseboken eller identifisert ved et telefonnummer), og da er subjektet også gitt. KS bruker skilletegn, men ikke helt korrekt. Noen steder mangler komma, og noen steder er det satt inn komma for å skape en slags ”pause” i beskjeden. Det er også bruk av punkttegn som skaper en følelse av at noe er usagt, men allikevel inneforstått: ”Håpe du får ned pulsen snart…”. Her kan den uinnvidde bare gjette hva som ligger usagt, men for Ego gav dette mening.

Ego har også brukt dialekt i SMS-samtalen med KS. Bruken av dialekt signaliserer samhold; ”Vi kommer fra samme sted, og vi kjenner hverandre godt”. Smilefjesene opptrer tre ganger i tekstmeldingen, og det kan være tegn på at her har vi med en relativt ung skriver å gjøre. Tekstmeldingen slutter med et spørsmål, noe som holder samtalen i gang. Det viser også at man holder på ”tur” på samme måte som man gjør i talespråket.



MS nøyer seg med ett enkelt ord i sin melding, og han bruker heller ikke punktum etter ordet. I denne sammenhengen er det en kraftig økonomisering av språket, men tekstmeldingen inneholder allikevel tilstrekkelig informasjon til at den gir mening. ”Ok” kan signalisere at MS aksepterte det bekreftende svaret Ego gav, og det kan også være et svar på det spørsmålet Ego sendte tilbake. Dette er et eksempel på at selv svært korte tekstmeldinger kan ha stor informasjonsverdi.


Nå kan man jo spørre seg om det alltid er sånn at kvinner sender lange tekstemeldinger mens menn er mer nøkterne i sin skriving. Det er selvfølgelig ingen absolutt sannhet, men jeg opplever stadig vekk at det er store forskjeller på menns og kvinners skriving. Min erfaring tilsier at kvinner tar seg lengre tid med å skrive tekstmeldinger enn menn. Selv opplever jeg det å skrive tekstmeldinger som en fin måte å holde kontakt med venner og bekjente på. Hvis det har gått lang tid siden man har hatt kontakt, fungerer en lang tekstmelding nesten som et brev. Informasjon utveksles, og det er nærmest litt for ”skravlingens” skyld man skriver til hverandre. Flere av mennene jeg mottar meldinger fra, ser derimot på SMS som et nyttig verktøy for å sende og motta kortere beskjeder. SMS er et redskap som brukes fornuftig, og ikke et medium for lange ”samtaler”. Til det har man ringefunksjonen…

Med utgangspunkt i de autentiske meldingene gjengitt tidligere i bloggnotatet, mener jeg at vi klart ser forskjeller på kjønnenes tilnærming til SMS. Kvinners tekstmeldinger har gjerne et sosialt aspekt ved seg, mens menns tekstmeldinger er mer informative.