SMS-oppgave

Jeg er visst ikke så ulik elevene mine; Jeg utsetter oppgaver til siste frist. Nå har jeg imidlertid spart opp meldinger, så innboksen på mobilen min har vært stappfull i lang tid.


Jeg ønsker å se litt nærmere på forskjeller på menn og kvinner når det gjelder tekstproduksjon på SMS. Jeg har plukket ut en melding fra en mannlig skriver og en melding fra en kvinnelig skriver, og skal se litt på innhold og form (jeg har fått tillatelse av avsenderne til å publisere tekstmeldingene). Bakgrunnshistoriene for meldingene er like. Jeg (Ego) har hatt uavhengige samtaler på SMS med både mannlig skriver (MS) og kvinnelig skriver (KS). Ego har sendt et bekreftende svar på et spørsmål, og har selv sendt et spørsmål tilbake til MS og KS.


KS: ”Alt i orden, du, bare lurt på om den hadd forsvunnet ut i det store intet. :) Selbu i jula ja. Glede mæ ekstremt te ferie æ og, har vært hardkjør de siste 3mnd. Så æ ska kom og hold dæ med selskap i kjellerstua æ! :) Håpe du får ned pulsen snart… Parallell tilværelse e en sabla god idé. Æ hadd stemt på det. :) Ka ønske du dæ te jul?”


MS: ”Ok”



KS begrunner hvorfor hun har stilt spørsmålet sitt. KS bruker trønderdialekt når hun skriver, men hun er likevel moderat i språkføringen. Verbene er apokoperte (”lurt”, ”ska”, ”hold”, ”kom”) og de personlige pronomen er som oftest skrevet på dialekt (”æ”, ”dæ”, ”mæ”). Det finnes likevel innslag av bokmål i personlige pronomen (”de”). KS blander også inn hele uttrykk skrevet på bokmål; ”(…) forsvunnet ut i det store intet”. Selv om KS ikke har en gjennomført dialektbruk, kan dette sees på som et brudd med stilen i resten av meldingen. Etter mitt syn bruker KS bokmål i dette uttrykket for å signalisere humor/ironisk distanse til mer eller mindre stivnede uttrykk.

Det finnes flere eksempler på subjektløse setninger i tekstmeldingen. Slik jeg ser det, er bruk av subjekt i tekstmeldinger strengt tatt ikke nødvendig. Premisset med tekstmeldinger er at avsenderen er kjent (enten lagret i adresseboken eller identifisert ved et telefonnummer), og da er subjektet også gitt. KS bruker skilletegn, men ikke helt korrekt. Noen steder mangler komma, og noen steder er det satt inn komma for å skape en slags ”pause” i beskjeden. Det er også bruk av punkttegn som skaper en følelse av at noe er usagt, men allikevel inneforstått: ”Håpe du får ned pulsen snart…”. Her kan den uinnvidde bare gjette hva som ligger usagt, men for Ego gav dette mening.

Ego har også brukt dialekt i SMS-samtalen med KS. Bruken av dialekt signaliserer samhold; ”Vi kommer fra samme sted, og vi kjenner hverandre godt”. Smilefjesene opptrer tre ganger i tekstmeldingen, og det kan være tegn på at her har vi med en relativt ung skriver å gjøre. Tekstmeldingen slutter med et spørsmål, noe som holder samtalen i gang. Det viser også at man holder på ”tur” på samme måte som man gjør i talespråket.



MS nøyer seg med ett enkelt ord i sin melding, og han bruker heller ikke punktum etter ordet. I denne sammenhengen er det en kraftig økonomisering av språket, men tekstmeldingen inneholder allikevel tilstrekkelig informasjon til at den gir mening. ”Ok” kan signalisere at MS aksepterte det bekreftende svaret Ego gav, og det kan også være et svar på det spørsmålet Ego sendte tilbake. Dette er et eksempel på at selv svært korte tekstmeldinger kan ha stor informasjonsverdi.


Nå kan man jo spørre seg om det alltid er sånn at kvinner sender lange tekstemeldinger mens menn er mer nøkterne i sin skriving. Det er selvfølgelig ingen absolutt sannhet, men jeg opplever stadig vekk at det er store forskjeller på menns og kvinners skriving. Min erfaring tilsier at kvinner tar seg lengre tid med å skrive tekstmeldinger enn menn. Selv opplever jeg det å skrive tekstmeldinger som en fin måte å holde kontakt med venner og bekjente på. Hvis det har gått lang tid siden man har hatt kontakt, fungerer en lang tekstmelding nesten som et brev. Informasjon utveksles, og det er nærmest litt for ”skravlingens” skyld man skriver til hverandre. Flere av mennene jeg mottar meldinger fra, ser derimot på SMS som et nyttig verktøy for å sende og motta kortere beskjeder. SMS er et redskap som brukes fornuftig, og ikke et medium for lange ”samtaler”. Til det har man ringefunksjonen…

Med utgangspunkt i de autentiske meldingene gjengitt tidligere i bloggnotatet, mener jeg at vi klart ser forskjeller på kjønnenes tilnærming til SMS. Kvinners tekstmeldinger har gjerne et sosialt aspekt ved seg, mens menns tekstmeldinger er mer informative.

Magasinett

Nettstedet Magasinett er et elektronisk magasin som blir publisert på nynorsk. Magasinett sier selv at det retter seg mot ”alle oppegående mennesker”, men at stoffet kanskje mest er rettet mot elever og lærere i ungdomsskolen og i den videregående skolen. Magasinett har flere interne lenker, blant annet til bok- og filmanmeldelser. Her kan nettbrukeren lese om den nyeste boken til Helene Uri og filmatiseringen av Erlend Loes roman ”Tatt av kvinnen”. Nettstedet har også en egen kategori som heter Synsingar. Her er korte tekster av flere skribenter. Are Kalvø, Frode Grytten og Linda Eide (kjent fra Norgesglasset og Norsk attraksjon) er noen av bidragsyterne. Hvis du går med en liten skribent i magen, er det mulig å sende inn egne tekster som kan bli publisert.

Når det gjelder designet av nettstedet, er det valgt duse farger som fremhever de forskjellige tekstelementene. Blått blir brukt som kontrast til den beige bakgrunnen for å tydeliggjøre hovedoverskrifter. De blå hovedoverskriftene gjør det lett å navigere rundt omkring på nettstedet. Det er lett å se hvor på nettstedet man er, og det er lett å komme tilbake til hovedsiden. Jeg tror nok at designet passer lærere bedre enn elever. Det er ikke noe futt og fart eller sterke farger som kan være med å pirre nysgjerrigheten. Nettstedet bruker riktignok en kombinasjon av bilder og tekst, og er et multimodalt nettsted, men det hele blir litt tannløst.

At designet kanskje er litt kjedelig betyr ikke at nettstedet er dårlig laget. Det er mye fint også. Under overskriften Skrivekløe kan man for eksempel få tips til hvordan man kan skrive bedre tekster og man kan lære å lage tegneserier. Norsklærergenet kan ikke skrus av, og når jeg nå er inne og snuser på nettstedet igjen, tenker jeg at det er flere tekster her jeg vil bruke i norskundervisningen. Copy-paste…

SMS i klasserommet

Det har begynt å boble i hodet mitt... Jeg må bare innrømme at jeg har vært veldig imot mobil i klasserommet (er ikke helt over dette stadiet enda), men jeg ser at det kanskje ligger en uutforsket kilde til læring der også. Det var her det sa "blopp" i hodet mitt. Kanskje jeg kan få til en slags poetry-slam mellom norskklasser som har parallellagte timer? Eller dele opp elevene i grupper og holde slam'en innad i klassen? Det hadde vært veldig morsomt å se hvordan elevene hadde reagert på denne idéen. Jeg må nok tenke litt mer på gjennomføringen her. Bloppetiblopp...

Vi er i gang!

Jeg er i gang med å utforske det digitale livet. Ingen kortslutninger så langt...